«Privådîshà gå knigenicy i phàrisåå k nåmu gånu v pråleubîdåianii jatu,
i pîstàvivshy jou pîsrådiå glàgîlàshà åmu» (Iîànn 8:3).
SOVSEM NE PRITCIA
– Ey, toi, – skàzàli îni. – Toi znàåshe, ctî åy pîlîgånî pî Zàkînu?
Åy nàkinuli nà plåci kàkîy-tî chlàm i nå ràzråshili vziate îdågedu.
– Cågî mîlcim-tî? Îtvåcày. Toi zà Zàkîn ili nåt?
Pî Zàkînu åe nàdî boilî zàbite kàmniami dî smårti. Vsåm. Vsåm vmåstiå. I åmu tîgå.
– Îglîch, ctî-li? Ili înåmål? Såicàs nå vråmia skàzki svî¿ slàdk¿å ràsskàzoivàte.
...Îni prichîdili k nåmu, bîlenoiå dushîy, bîlenoiå tålîm. Ispugànnoiå, zàbitoiå, v våcnîm stràchiå påråd iõ Gîspîdîm. «Zàråge gîdîvàluiu îvcu v dåne uboivàn¿a, à tàm pîsmîtrim...» I în prichîdil k nim. «Idi v chràm i sdålày, nî v dushiå pîmni... månia». Îbmànutoiå. Nå îni, nî IM zàvåscàli urîdîvàte plîte, krîvàvîy klaksîy stàvia svîiu påcàte nà dîgîvîriå. Kàk?! Ctî dålàte i kàk?!.
Tîlpà pribligiàlà-se. În dàgå nå smîtrål nà niõ.
– Îtkàzoivàiusciy-sia ispîlniate dà budåt sudim pî Zàkînu.
Vtîrîzàkîn¿å... În vspîmnil: v Ågyptiå în vidål rimskuiu knigeku, kdiå ràdîste, våsåleå i småch. Dà ràzviå tîlekî u rimlian? U vsåõ nàrîdîv åste svåt, åste nàdågedà, åste bîgy, likuiusc¿å i plàciusc¿å, igràiusc¿å i vî¿nstvånnoiå... I tîlekî pîgybsh¿å îvcy Izràilia nikîgî nå mîgut priglàsite k såbiå nà pir.
– Iesus iz Nàzàråthà, toi sloishishe nàs ili nåt?
Vtîrîzàkîn¿å... Prådål gåstîkîsti i vårch nånàvisti v kàgedîm slîviå. Ubivày, ibî tàkîvà vîlia Gîspîdà. Ubivày ceugiõ, ibî îni ceug¿å. Ubivày svî¿õ, ubivày prîstî tàk, kàk dåtåy Ààrînîvoiõ. Ubivày, ibî etî prijatnî Gîspîdu.
I vît tåpåre åmu prådlàgàiut ubite åe. Durà! Båzmîzgloiå bàby, chîtia-boi pratàli-se vî vråmia svî¿õ utåch!
– Pîslådniy ràz gîvîrim!
În vspîmnil tu ågyptianku, kràsàvicu gîrduiu, cårnîîkuiu, leubîve pårvuiu i pîslådniuiu, vspîmnil, kàk îtvåcàl åy: nà tî dålî, nà kîtîrîå ja idu, toi nå mîgåshe sî mnîy idti...
Kîmîk zàstrial v gîrliå, i nå znàia, v kîgî pîlåtit pårvoiy kàmåne – v nåe-li, v någî, – în zàstàvil gîvîrite svîy gluchîy, nî nå drîgnuvshiy gîlîs:
– Puste pårvoiy... pårvoiy, ktî båz gråchà... pårvoiy brîse v nåe kàmåne.
IOANN
Vàshe îtåc – D¿avîl (Iîànn 8:44).
. . .
Kînåc Zàkînà – Christîs (Rimlianàm 10:4) .
Dålî boilî båznàd¸genîå. Nà¿ti izjan v Zàkîniå, i etim izjanîm vîspîlezîvàte-sia. Nî v Zàkîniå nåt izjanîv. Krîmiå îdnîgî. Måss¿a.
Prichîd Måssii.
Nî kàkîy în Måss¿a?! Måss¿a dîlgån boite iz rîdà Dàvidà, stàte ceàrem i nîsite imia Emmànuil. Ni pî îdnîmu iz treõ în nå prîchîdit. Iz kîlånà Dàvidà, dà i tî iz sàmîhî dàlenågî, boil Iîseph, muge Màrii, màtåri. Nî în nå-boil ågî îtcîm.
Dà, nî ktî znàåt Zàkîn? Phàrisåi i knigeniki, leudi umnoiå i îbràzîvànnoiå, nàcitànnoiå v Zàkîniå i tînk¿å v tîlkîvànii. Nikàkimi inîskàzàn¿ami iõ nå prîvådeshe. À prîstîy nàrîd? În sloishàl î Zàkîniå tîlekî iz ust svescånnikîv, kîtîroiå i sàmi ålå citàte umåli. Roibàki i moitàri, båzdîmnoiå brîdiagy i prîc¿å «gråshniki»! Tîlekî v niõ mîgenî brîsite plàmia... – nåt, nå plàmia... plàmia – etî u iõ... «îtcà»... – brîsite svåt v iõ nåîkråpsh¿å dushy. Vît vàm chlåb i vinî, etî plîte i krîve... ît månia, i k cårtu eti krîvàvoiå gårtvy!
À dàleshiå? Dàleshiå? «Pîkày'tå-se, ibî riskuåtiå nå uspåte». Cåm nålåpåå bråd, tåm îchîtnåå v nåhî våriat. «Priblizilî-se Ceàrstvî...» Stràch, nî etît stràch pràvådnoiy! Nå tît, k kîtîrîmu îni privoikli... «Nå vsiå, ktî stî¿tiå tut, åsc¸ vkusiat smårti, kàk vs¸ etî budåt». Dålî nå v etîm. Leubi-tå, à nå nånàvide-tå. Prîscày-tå, à nå kàrày-tå. Dushà nå umret, pîtîmu ctî åy nå-kudà umiràte. Bîgh nå tît, kîgî voi pîcitàli zà Bîgà.
– Ucitåle?
– Iîànn, månia skîrî ubeiut.
Iîànn, ådinstvånnoiy, krîmiå Iudy, k kîmu mîgenî boilî îbràtite-sia.
– Iîànn, sdålày vît ctî. Nå îtdàvày såbia smårti. Tvîy dàr v drugîm. Nà¿di îstrîv, gluchîy, nåîbitàåmoiy, i pîkàgi im kàrtinu smårti. Toi znàåshe gràmîtu i gråcåskuiu, i nàshu. Zàmuti ràssudîk, i ispugày, ibî nictî inîå nå voivådåt iõ iz-pîd Zàkînà.
– Ia pînial tåbia, Ucitåle.
– Iudu nå trîge. În dålàåt mîe dålî.
– Etî dålî mîgu sdålàte ja!
– Nåt. Iudà nå sdålàåt tvîe dålî. Màlecishkà! Åmu åsc¸ mîgenî pîvårnute mîzgy nàbåkråne.
– Kîgdà etî budåt, Ucitåle?
– Nå znàiu. Dnia cåråz tri.
– Îni ubeiut tåbia, Ucitåle! – Iîànn nå sdårgivàl slez.
– Ia znàiu. Drugyõ voichîdîv nåt. Prî vîskråsån¿å sdålày kàk mîgenî nàd¸genåå. Màtthåiu skàgi i vsåm. Nåt, ja sàm skàgiu. Vsiå knigy våli sgåcte .
– Ucitåle?
– Ia znàiu, nî etî pîslådniy shàns.
Iîànn plàkàl, Iesus stî¿al, îpustiv ruku nà ågî gîlîvu. V dåråvniå trishdy prîpål påtuch, i, stàràia-se îbråsti prågeniuiu pîcvu pîd nîgàmi, în skàzàl åmu:
– Vsiå uvidim-sia... tàm.
_________
«Citàia Bibl¿u»