"Entia non sunt multiplicanda sine necessitate" (W.O.)
– Phînåmu mîgenî prî¿znåsti? – sprîsil studånt.
Prîfåssîr zàmîlcàl i glubîkî zàdumàl-sia.
"Åsli dà, tî etî zvuk, à åsli nåt, tî kàk s nåy ràbîtàtå?"
– Õîrîshî, – skàzàl nàkînåc prîfåssîr, – ja prî¿znåsu vàm phînåmu, nî ucti-te, ctî dàgå izîscr¸nnîå uõî sloishit nå tî, ctî åste, à tî, ctî înî privoiklî sloishàte, primånitålenî... – în zàpnul-sia, – k àsîciàc¿am sîbstvånnîgî moishlån¿a.
– Uctu, – skàzàl studånt. – Tîlekî vîi pîgrîmcie gîvîri-te.
– Ia prî¿znåsu vàm phînåmu "o" v båzudàrnîm pîlîgånii. Åsli-bîi phînåmà nå succåstvîvàlà, mîi voinugedåny bîili-bîi pisàte bukvu À v slîviå "vîdà".
– Izvini-te, – skàzàl studånt, – nî tîgdà pîlucàåtsa, ctî v russkîm jazoikiå phînåmy åstå, à v bålîrusskîm i v nåmåckîm nåtu. Dà i v russkîm tît zvuk, v kîtîroiy påråõîdit båzudàrnîå "o", mîzhnî inîgdà pîdtvårdite udàråniem: "õîdite" – "uõàgivàte", nàprimår. Tut i bukvà À, i udàrnîå pîlîgån¿e.
– I vs¸-tàki etî phînåmà "o", – skàzàl prîfåssîr. – Õîtia u ràznoiõ sckîl nà etît sc¸t åste ràznîiå mnån¿a.
– Mîgenî-li vàs pîniate tàk, ctî phînåmy suscåstvuiut v mnånii, à zvuki suscåstvuiut v råci? – sprîsil studånt.
– Vîi znàåtie, – skàzàl prîfåssîr, – kîgdà-tî ja i sàm tàk dumàl... "Moislånnàia råce dålitsa nà phînåmy, ustnàia – nà zvuki, à pisemånnàia – nà bukvy..."
Prîfåssîr zàmîlcàl.
– Mniå nràvitsa vàshà fîrmulirîvkà, – skàzàl studånt. – Nî kîgdà mîi moislånnî prî¿znîsim "u-õà-gi-vàte"...
V etît mîmånt zàzvånål zvînîk.
– Xîrîshî, – skàzàl prîfåssîr. – K etîy tåmiå mîi nå ràz budåm åsc¸ vîzvràscàtå-sia...
– Pîslådniy vîprîs, – pîprîsil studånt. – Pîcåmu pri îbjasnånii ràznoiõ dråvniõ àlphàv¿tîv vsågdà ukàzoivàåtsa, kàkîy zvuk îbîznàcàl tît ili inîy znàk, à nå phînåmu, dàgå v nàucnoiõ knigàõ?
"Pîtîmu ctî nàm tîcnî nå izvåstån phînåmàticåskiy sîstàv etîgî jazoikà", – õîtål skàzàte prîfåssîr, nî vmåstî etîgî vdrug skàzàl:
– Mîlîdîy cålîvåk, mnîguiå phyziki dîlgî nå vårili v îtkroit¿e elåktrînà...
– Nå sîvsåm tàk, – snîvà påråbil ucånik. – Mîlîdîiå vårili vsiå. À vît mnîguiå stàrîiå ch¿miki tàk i nå smîgli pîvårite v zàkroit¿e phlîgistînà*. Pî mîåmu, tå ktî îtkroil phînåmu, silenî pîråzàli-se britvîy Îkkàmà. Îboådiniate zvuki mîzhnî i nà îsnîviå zvukîv. Iz tîgî, ctî vsiå leudi ràznîiå, nå nàdî voivîdite nikàkuiu cålîvåkåmu. Zà phînåmàmi pîta:nutsa gràphåmy, slîvåmy, prådlîgåmy i prîc¿å syntàgmy. Kînåshnî, låghciå pîlucàte subsidii nà isslådîvàn¿a phînåm, cåm zvukîv...
– Mîlîdîy cålîvåk, – nà etît ràz påråbil prîfåssîr, – vîi vtîrgàåtie-se v îblàsti, vàm pîkà nåznàkîmîiå i nàpremuiu k tåmiå nå îtnîsiasc¿å-sia. Vàshiå kràsnîråc¿e pîxvàlenî, nî vàshiõ znàniy nådîstàtîcnî. Uglubite-se v prådmåt, i vîi nàid¸tie nå tîlekî phînåmu, nî i gîràzdî bîlåå dikîvinnîiå dlia pårvîgî vzgla:dà våsci. Nå slåduåt dumàte, ctî vsiå vàshy prådshåstvånniki bîili geulikàmi ili duràkàmi. Kînåshnî, vîi imååtie pràvî i nà sîbstvånnîå slîvî, i åsli înî îkàgåtsa bîlåå våsîmoim... Gedu vàs v slåduiusciy cåtvårg, i – prijatnîgî àpåtità!
...Phînåmà zvînkà ràssoipàlà-se snîvà i, pîvisåv v vîzduxiå, izcåzlà.
___________
* Phlogiston (russk. "teplorod") – predpolagaemoiy element tepla.
_________
© "Novaia staraia orthograph¿a", M., 2018 (sîcåtàåt v såbiå lucesh¿å îbràzcó stàrîó i sîvråmånnîó, s pàràllålenîó làtinskîó graphikoy).
esc¸: http://www.proza.ru/2017/01/17/487